Etter å ha lest en del blogger og lest en del bøker om personlig økonomi, er det noen råd og rettledninger som fester seg mer enn andre.
Det med å verne om pengene sine kan være en måte å betrakte finansielt måtehold på. Nå blir jo det jo litt rart å tenke på at det vi har disponibelt må «vernes» mot noe, når det «noe» da faktisk er oss selv. Det at vi har full råderett over pengene våre er like selvfølgelig som at det faktisk følger et ansvar med. Ansvaret for å sette av tilstrekkelig av dem til å betale for varer og tjenester vi behøver og ber om.
Derfor kan det være lurt å tenke på at pengene kanskje må vernes fra tid til annen. Lysten til å kjøpe finnes latent i oss alle – så det er ikke noen vanskelig øvelse. Imidlertid kan det være greit å bruke følgende tilnærming;
«hvorfor lar du pengene din slippe så lett, når du har jobbet så hardt og lenge for å tjene dem?»
Da jeg leste dette for første gang, tenkte jeg at det egentlig var genialt sagt. Still deg spørsmålet selv og tenk; Ja, hvorfor har vi det slik; at vi legger mye tid og krefter i å tjene disse tiltrengte kronene, og så går vi i neste omgang løs på dem og svir dem av etter beste evne.
Etter en knallhard treningsøkt er det jo ikke slik at du springer på butikken og handler potetgull, sjokolade og brus? Man har jo en slags respekt for innsatsen man har lagt ned? Slik bør man også tenke om penger synes jeg.
Følelsen av å ha kontroll over sine penger og sitt forbruk kan ikke undervurderes. Kanskje denne logikken er med på å hjelpe, og i større grad tenke før, bokstavelig talt, handling?