For en del år tilbake dro jeg ut for å kjøpe et VG. Jeg kom tilbake med en bil.
Det er ikke rart mange sliter med økonomien. Om jeg ikke var blant de som slet med økonomien, så var jeg i hvert fall mindre god til å håndtere penger. Som mange andre brukte jeg dem i omtrent samme, eller litt større tempo enn de kom inn.
Flere ting spiller inn i en persons økonomiske reinkarnasjon. En av de store bidragsyterne for min del var å bli klar over skillet mellom forbruket knyttet til henholdsvis ting som jeg behøvde og ting jeg ønsket eller hadde lyst på.
Koker vi behov inn til beinet så står vi strengt tatt igjen med mat. Det vi trenger for å leve. Mange vil vel også føye til noe såpe og deodorant, men mat er absolutt det viktigste. Ut over dette finnes det nødvendigheter, men straks snakker vi om ting som kan vente litt. Og går vi videre litt utover, så er det meste nødvendig kun hos lystsenteret i hjernen, og ikke reelt i det hele tatt.
Øvelse:
Gå i nettbanken og hent fram siste kontoutskrift. Gul ut alt som ikke er mat, og se hva du finner.
Klær, duppeditter, pyntegjenstander, bøker, filmer, blader, – listen kan bli kjempelang. Og det trenger ikke å være dumme eller unyttige ting – men i all hovedsak, verken nødvendig eller så viktig at de ikke kan la vente på seg.
Neste øvelse er enda mer interessant:
Bruk markørfargen igjen (en annen farge om du vil) og se hvor mye av maten du kjøpte inn som var et planlagt innkjøp, som du hadde handleliste til.
Listen over alle kjøp på Narvesen, kafeer og bensinstasjoner blir gjerne lang. Igjen tar du deg selv med buksa nede. Alt dette er godt, og der og da nødvendig kanskje, men overhodet ikke uunngåelig? Hva må du gjøre for å hindre deg selv i handle på denne måten?
Alle monner drar. Og slik går dagene. Legger du en plan for matinnkjøp og klarer å skjære vekk alle «want», vil du se dramatiske forandringer. De fleste kan klare seg med et moderat beløp til mat hver måned. Differansen mellom det du vanligvis har disponibelt og det du da har brukt til planlagte matinnkjøp vil antagelig være betraktelig.
Men skal jeg ikke ha det kjekt da? Unne meg noe?
Jo, ja, kanskje det? Men det er med økonomi som med livet for øvrig – skal man komme bedre ut, må man gjøre noe annerledes og man må gjøre det med kraft og intensitet. Varianter av gratis lunsj og pose og sekk finnes heller ikke på dette området.
På mange måter kan man si at økonomisk selvkontroll og følelsen av å mestre sparing, gleden av å se penger vokse på konto, står steilt i mot den vanlige rutinen ved å bruke penger på det man ønsker når som helst og hvor som helst.

Man er nødt å velge – og fordelen er at du trenger ikke spørre andre enn deg selv! 🙂