Et skikkelig juleblogginnlegg, på selveste dagen! Foruten at jeg ønsker alle mine lesere en god jul, er jeg kommet over en sparemulighet jeg strengt tatt ikke har vurdert før.

Den årlige julegrana henter jeg tradisjonelt ut hos Plantasjen, en edelgransak til 399,- kroner. Ingenting å si på prisen og treet, det holder i massevis for mine behov, men det slo meg selvsagt; på nyåret går jo treet på hodet over verandagelenderet, og behovet for nok et tre neste år vil naturlig nok melde seg.

Så saken er rett og slett. Hva med et kunstig et? Som jeg har tatt til orde for ellers i bloggen, så er det viktig i pengesmarte øyeblikk å tenke gjennom alle sine vaner. Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Er det verdt det? Og jeg begynte å lure. Er naturtre viktig på død og liv? Eller ville jeg være like lykkelig med et kunstig et?

Svaret mitt må nok bli at det faktisk kommer ut på ett. Juletre er viktig, men akkurat finishen utad er underordnet. Samtidig har disse kunstige trærne blitt mer og mer naturtro de siste årene, og alt tyder på at jeg nå heller mot en djerv plan.

Innkjøp av et tre, nå i romjulen. Som mye annen julepynt som ikke er så slagbart på en stund igjen, går jeg ut fra at det går an å finne et godt tilbud på en plast-tre. For øvrig har jeg gjort meg noen kalkulasjoner. Edelgran de neste 10 årene genererer en utgift på i hvert fall 4000 2016-kroner, og da burde regnestykket være enkelt. Får jeg et fint tre til en pris mellom 500 og 1000 kroner er penger spart. 

Men; det er jo alltid disse men-ene, ulempen er naturlig nok at man må ha et sted å sette det i 11 måneder. Men, det har jeg, så ikke noe problem. Fordel? Jeg slipper å finne dette juletreskjelettet ute i hagen på vårparten. Slipper barnåler i plena og jobben med å få kastet treet. Fordel videre er at det blir et ærend mindre hver jul; å stampe seg av gårde til Plantasjen for å plukke ut og pakke inn nye trær.

Så da vet dere hva jeg skal gjøre i romjula. Høyst sannsynlig begynne en ny vane og samtidig spare tid og penger. Enda en gang; God Jul!