«Det var en gang en mann som eide et nokså stort hus med utleie, og hadde derfor kommet til konklusjonen om at det ville være fornuftig å skaffe seg en god boligalarm. Ikke bare for brann, men også tyveri, og den skulle være tilknyttet en sentral.

Som sagt, så gjort. En velrenommert alarmleverandør kom på døren, og installerte en flunkende ny alarmpakke, med alle nødvendige varslere og sensorer. Året var 2014, det var sommer og månedsprisen var 399,-.

Tiden gikk, det ble kaldere og høst, og rett før jul, bare etter noen få måneder så mannen at prisen plutselig ble 424 kroner. Det var jo rart, tenkte mannen, men pytt – noen kroner ekstra går vel greit. Tiden gikk ennå en stund, og i mens var mannen godt fornøyd med alarmen. Den fungerte godt, og det var gode teknologiske løsninger inkludert – med egen app for varslinger og styring via smart-telefonen.

Så gikk også det året, og opp mot jul 2015, der sannelig ser ikke mannen at prisen igjen legger et ekstra fettlag på seg. Nå står det 454 kroner plutselig – og det bare 14 måneder etter at prisen hadde ligget på 399, en økning på nesten 14% – noe mange vil kalle en god lønnsøkning i perioden, om det hadde vært lønn vi snakket om. 

Men det var ikke det. Det var en månedlig utgift.

For produktet var stadig det samme. Noen nye finesser på appen, ja, men selve installasjonen og sørvisen for øvrig holdt samme nivå som før. Noe prisøkning må man kanskje tåle, men 14% på kort tid er jo litt å ta i, tenkte mannen. 

Mannen bet nok en gang i det sure eplet, og 454 kroner snek seg ut av kontoen hver måned i tiden som gikk. Nå snakker vi inneværende år, og mannen, klok av erfaring, var nå vel klar over at det kunne skje noe før jul i år også. Det kunne se ut som en årlig foreteelse dette.

Og sannelig; trekket for desember glitret flott med sifrene 485,- i nettbanken. 

På mindre enn 2,5 år hadde prisen steget med 86 kroner – forsøkt forsvart av leverandøren i et nyhetsbrev som «stadig utvikling og forbedring av våre tjenester og produkter». At disse tingene skulle forsvare en økning på 22% var for mannen et uforståelig resonnement.

Dette tolererte ikke mannen. I en verden med konkurranse på slike tjenester er det uholdbart å godta urimelige økninger. Hva som er urimelig kan være forskjellig fra person til person, men om man føler på det bør man handle.

I en e-post skriver mannen til leverandøren om disse tingene. Og prisen blir senket til 454 kroner igjen. Fortsatt en god økning, men i det minste innenfor den nevnte rimeligheten.»

Mannen heter Petter Pengesmart, men kan egentlig være hvem som helst. Har du priser på tjenester som spretter i været uten god grunn? Ikke aksepter stilltiende, men bruk din makt, forbrukermakten. For den virker – men bare hvis man bruker den!