DnBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl gav i fjor ut boka «Pengekarusellen» som handler om hvordan vi kan lære barn om privatøkonomi og fornuftig pengebruk.

Som pappa til en i målgruppen, fant jeg ut at jeg måtte ta en nærmere kikk på denne boken. Jeg understreker for øvrig at dette ikke er noe anmeldelse av den, men som overskriften sier, en omtale – så får hver og en mene alt annet om både boka og forfatteren.

En underliggende grunn for å se på boka, er jo det faktum at jeg selv har hatt en barndom, men barndom som for oss som skriver slike blogger kanskje har dreid seg om noe av det samme; et svært lite fokus på penger, bruk og forvaltning av disse opp gjennom barndommen. Jeg har aldri ment at mine foreldre gjorde noe galt, eller hadde problemer med penger – det hadde de ikke, men samtidig var det aldri tema ut over noen standardfraser om at «det er lurt å spare».

Og det er jo lurt å spare. Men å snakke om hvor penger kommer fra, hvor de havner, hvor et overskudd går – eller hva gjør at det er et underskudd – og hvorfor i all verden det er lurt å spare – slike ting var det lite snakk om. Så barn av slike, som meg, får vel et forhold til penger sånn midt på treet. Så oppsummert kan jeg vel si at for inntil få år siden har jeg aldri fått inkasso eller betalingsanmerkninger, men på den annen side har jeg sørget for å svi av det øvrige. Blant annet klarte jeg aldri å spare på en BSU-konto – og uten egenkapital har jeg gått glipp av gode boligkjøp jeg allerede kunne gjort på slutten av nittitallet.

Så på et sett og vis irriterer det meg at jeg ikke fikk inn gode, økonomiske vaner mye tidligere.

Sånn sett gir jo en bok som «Pengekarusellen» mening. Men som vanlig er det jo hva man gjør med kunnskapen eller informasjonen. Det holder ikke å lese ei bok, om man ikke tar i bruk eventuelle gode tips som dukker opp.

Men jeg har altså lest og noen steder skummet gjennom boka – og Sandmæl dveler med en del problemstillinger som absolutt er relevante. Hvor mye penger gir vi barna våre, når er det vi gir dem og hvorfor? Og bare her kan man ane alle mulige varianter. Noen får påfyll så snart det er tomt, mens andre kanskje ikke får noe i det hele tatt. Hvordan opptrer vi voksne i et krysspress – der barna sier «alle de andre har det» er også en klassisk problemstilling. Som vanlig er det hard kamper som må tas – og kanskje, selv med skrik og tenners gnissel er det kamper som frambringer de beste resultatene – å være ettergivende og konfliktsky kan fort skape et bortskjemt monster.

Jeg synes forfatteren tar opp aktuelle problemstillinger og kommer med gode råd og vink, uten å være belærende på noe vis. At hun seiler under flagget til landets største bank ser heller ikke ut til å gjøre budskapet hennes dårligere, forslag hun kommer med som banken kan bidra til, er noe ikke bare DnB kan fikse – det kan alle de andre bankene også.

Hun knytter også en del av budskapet til reelle situasjoner og mennesker fra programmet «Luksusfellen» for å underbygge sine påstander. Det virker fornuftig, all den tid hun selv har hatt en god økonomisk oppvekst – erfaringer er som kjent godt å ha selv, men å lære av andres erfaringer og dårlige valg hjelper veldig – så slipper man å gjøre dem selv.

Hun understreker også vårt ansvar som voksne mennesker. I en tid da ungdom har rekordhøy kredittkortgjeld, er det åpenbart at mange har fått dårlig morsmelk – folk med oppgående holdning til økonomi vet å holde seg unna lette økonomiske løsninger – men til det trengs gode forbilder og veiledere – og her må vi voksne være vårt ansvar bevisst. Jeg tenker dette er et viktig budskap i boka. Barns forhold til penger speiler gjerne foreldrenes – og for min del var det altså verken godt eller dårlig – men jeg ser i ettertid at jeg kunne hatt den enda bedre økonomisk med en tidligere økonomisk oppvåkning.

Boken inneholder nyttige og konkrete tips og framstår som et fint verktøy for å veilede ungdom – og faktisk er det mulig å lese boken uten å være forelder også – for det å tenke over sin egen oppvekst knyttet til penger kan være en fin øvelse mens man leser boken – slik sett kan man bedre forstå hvordan man står økonomisk i dag – og kanskje se hvor og når skoen begynte å trykke.