Å utvikle evnen til å spare kan være en omfattende prosess. Kanskje den viktigste delen er den mentale. Å ha et godt «hvorfor» er viktig – uten dette kan det være vanskelig å ta fatt på de endringene man må gjøre for å komme i gang.

Men la oss si at «hvorfor»-et er på plass; hvor går man videre fra der?

Som kjent er et mulig sparebeløp, differansen mellom utbetalt inntekt, minus utgifter man har i samme periode. Enkelt sagt kan man se på muligheter for å tjene mer, eller muligheter for å kutte utgifter – og det beste er jo alltid om man klarer begge deler.

Dette innlegget tenkte jeg kunne handle litt om det med å kutte utgifter, men også  om hvordan dette er en viktig del av «kunsten å spare», og hvordan livet man lever påvirker alt dette.

Eksempel; en kaffe-latte på vei til jobb er en utgift som både kan reduseres, men også fjernes helt. Strømregningen er imidlertid vanskelig å kutte helt, og det er ikke sikkert man kan få til en betydelig reduksjon. Er man avhengig av bil er kostnader knyttet til denne av begge arter. Drivstoffutgifter er vanskelig å unngå, mens å kjøpe nye alu-felger ikke nødvendigvis må gjennomføres.

Selv har jeg gått mange runder med meg selv på dette, og det er alltid nyttig å ta nye runder. Å kutte turer på byen er et godt eksempel; her kan det være enorme summer å spare – men noen vil jo selvsagt si at det er en del av den måten man vil leve på og setter pris på, men da tenker jeg igjen at «hvorfor»-et ikke er sterkt nok.

For kunsten å spare innebærer nemlig at det ikke finnes noe slik som «pose og sekk.» Du kan ikke både spare penger og fortsette med de samme utgiftene eller inntektene – det er dessverre umulig.

Så kanskje er konsekvensen av å spare penger at livet blir litt kjedeligere?

Tja, igjen handler alt om det mentale og innstillingen til livet. Er du av typen som kan finne andre måter å leve på, som er like morsomme, bare mye billigere?

Det finnes mange ordtak rundt mantraet «lykke kan ikke kjøpes for penger», og det mener jeg ikke er uten grunn. Og historien viser stadig vekk at folk som har godt med penger og lever i overflod, ikke nødvendigvis er lykkeligere – de har de samme problemene og sykdommene som folk med langt mindre penger.

Så kanskje er det paradoksalt at man skal spare mange penger, hvis man kan være lykkelig med lite av dem? Vel – her er kanskje den eneste gangen man kan få i pose og sekk slik jeg ser det, evner man å spare penger, ikke for at man nødvendigvis skal svi dem av på rådyre luksusting, men at sparingen mer blir en konsekvens av livet man lever, vel da kan man høste det som virkelig er gøy, nemlig følelsen av å leve et godt liv med gleder som ikke koster så mye, samtidig som man hver dag ruster seg litt bedre for uforutsette problemer – som kan koste penger.

Selv føler jeg en glede i hverdagen i å utfordre meg selv med å finne enda mer optimale måter å leve på. Når man et mål, kan man sikte på et annet mål. Å arbeide med seg selv er faktisk gøy – og hver gang man implementerer en ny vane som gir lavere forbruk – ja, slike opplevelser gir mening i form av lykke.

Så kort sagt, kunsten å spare er strengt tatt ikke en kunst, men en konsekvens av en måte å leve på. Og når det er sagt, er på en måte det motsatte også et faktum. Går alle pengene dine ut hver eneste måned og det ikke er ei krone til overs; vel det er en konsekvens av hvordan livet ditt leves – uten at det er ment som fordømmende. Hvordan man har det i livet er en sammensetning av mange forhold, kunsten å spare er som sagt bare en konsekvens.