På nettsiden «Pengevett» (som jeg for øvrig anbefaler) er det av og til å lese om ulike skjebner. Forleden leste jeg om et par som virkelig hadde kjørt seg selv i grøfta økonomisk – et klassisk «Luksusfelle»-eksempel egentlig.

Det slo meg etter en del lesing at selv om jeg sysler med privatøkonomi som tema i bloggen min, så har jeg virkelig mine begrensninger når det gjelder råd og hjelp til folk som er så langt ned i grøfta. I nevnte tilfelle ville nesten 75 % av inntekten gå til å holde lånene a jour – og da er det klart man er voldsomt ute av kurs.

Og det er vel strengt tatt slik «Luksusfellen»-programmet også opererer, de må vel til en viss grad lage med programmer med folk som det finnes håp for – for jeg er sikker på at en god del som ber om hjelp er nærmest umulige oppgaver.

Generelt kan man jo si at alle råd til å bøte på slike problemer vil dreie rundt muligheten til å enten øke inntekt eller senke utgifter – og gjerne begge deler. Men så er det jo slik at det spiller ufattelig mange forhold inn. Enkelte har ikke mulighet til å jobbe mer – av ulike årsaker – og senke utgifter, når den største utgiften er låneutgifter i seg selv – sier seg selv å bli vanskelig.

Da må jeg vel jeg innrømme at jeg i større grad sikter på en målgruppe som er litt som meg selv. Som både har grei utdannelse og jobbmuligheter – men bare generelt har oppført seg dumt med penger. Jeg tror det finnes mange som er som jeg var – som egentlig ikke har økonomiske problemer – men som likevel aldri kommer skikkelig «ovenpå» økonomisk, men som alltid klarer å rote bort penger på en måte som gjør at det alltid er tomt før lønning.

Selv har jeg aldri hatt inkasso eller betalingsanmerkninger – men likevel har jeg brukt kredittkort til å betale kredittkort – og forsøkt å «refinansiere» ved å ta opp enda flere kredittlån. Heldigvis oppdaget jeg livet på «den andre siden» for å si det slik. Og dermed er det blitt slik at jeg med eksakt samme utgangspunkt som tidligere akkumulerer formue hver måned – ingenting annet enn det mentale er endret.

Og det er jo stort sett det jeg spinner blogginnleggene mine rundt – mine egne grep og grep jeg har lest meg opp på å gjøre fra andre, som har brakt meg framover. Og som jeg mange ganger har skrevet – det er fortsatt gøy å se etter ytterligere forbedringer – selv om det av og til føles som det «går av seg selv» for det meste.